Oslo, matte og litt sånn
Etter en lang og delvis strabaiøs tur ned til Oslo, så kom jeg da frem tilslutt, i går morges. Men for ei natt, bussen nesten 1 1/2 time forsinket, den skranglet og var trang. Og jeg sov ikke et sekund. Utrolig nok holdt jeg det gående i hele går uansett. Passet gale barn, gjorde matte, skravlet og i det hele tatt. Dagen ble avsluttet med visning på et søtt, men akk så lite og upraktisk hus. Og jeg, ja JEG kjørte alene. Fra Kløfta til Lysaker, fra Lysaker til Oslo S og ut til Kløfta igjen. Applaus takk!
Dansemattespill til Anneli fikk jeg også plukket opp. Veldig kult, men grusomt slitsomt. Og godt råd, man ER nybegynner, og det lønner seg å begynne på det stadiet. For standar var virkelig slitsomt. Og ekspert, akk, dit kommer vi nok aldri. Haha.
Fikk lest ut “De skrekkelige barna” på bussen da. Noen fordeler er det med lange bussturer. Bra bok, tror jeg. Litt rar, litt mye mellom linjene, og jeg syntes egentlig ikke at de barna var så veldig skrekkelige, sånn egentlig. Jeg trodde det skulle være mye verre. Og de var jo strengt tatt ikke barn, men ungdom.
Og matte ja. Joda. Det går da fremover. Men jeg, og x’er og y’er blir nok aldri venner. Tro meg.
