Tankespinn

Jeg må neste skrive ned denne historien, mens jeg enda husker den. Det blir kanskje glemt etterhvert?

Iallefall, jeg testet jo positivt første gangen på en søndag kveld. Men før det så skjedde det endel. Jeg var jo klar over at vi hadde insiminert (hehe, selvsagt…) og at jeg kunne være gravid. Men jeg trodde det slettes ikke. På torsdag hadde jeg visst sagt til Anneli, inndirekte, at jeg var gravid, uten at jeg husker det, eller forstår hvordan jeg nå har sagt det. Men jeg husker jeg var så trøtt. Så utfattelig trøtt. Hjemme alene var jeg også. Samme på fredag. Kjempetrøøøøtt. Skolen ble aldri ferdig. På lørdag jobbet jeg kveldsvakt. Jeg og Iselin gikk begge to og var skikkelig premenstruelle, og jeg hadde skikkelig mensmurringer. Så jeg var overbevist om at mensen var rett rundt hjørnet. Så overbevist at på søndag morgen tok jeg på meg bind før jeg dro på jobb, og hev en pakke naproxen i veska. Men arbeidsdagen gikk, og ingen mens.
Kom hjem og murret litt om at nå måtte da den komme, så jeg kunne ta naproxen.

Litt utpå ettermiddag maste Anneli hull i hodet på meg, om at jeg måtte teste, så hun kunne dra og møte noen venner uten å måtte tenke på at jeg kanskje var gravid. Etter en stund tenkte jeg at “JAVEL, Jeg kan da jammen meg teste så hun får se at den er negativt! Makan til mas og tøys”. Så jeg plukket med meg en test, og testet. La den opp ned på bordet, og gikk ut og tok meg en røyk. (Her ser dere hvor sikker jeg var på at jeg ikke var gravid…) Kom inn igjen, snudde den og trodde jeg skulle dø. Det var en svak strek der! Etter noen hysteriske SMS til Anneli, og Siv på MSN gikk det opp for meg at jeg hadde jo tatt eggløsningstest! Jeg pustet ut og tenkte at haha, jeg visste jo at det var for godt til å være sant.

Inn på badet igjen, ny test.
Samme opplegg som sist. Røyk og SMS på verandaen, og inn for å snu. Og der mistet jeg pusten for andre gang den kvelden. Svak strek. Veldig, veldig svak.
Fortsatt mente jeg at dette var tull og tøys.

Jeg tok en test til samme kveld. Svak positiv.

Neste morgen.
Ny test. Fortsatt svak positiv. Jeg fortsatt overbevist om at dette var feil. Testene var gamle og var sikkert ikke til å stole på, jeg så syner og i det hele tatt.

Jeg dro på skolen som vanlig, og i friminuttene var jeg ute og røykte som vanlig. Men var kvaaaaaalm. På vei hjem var jeg innom apoteket og kjøpte meg en pakke CB. Ja, for de kunne jeg “liksom” stole på.

Full fart hjem, og rett på do. Ta testen, forte meg å legge den opp ned, ut på verandaen. Denne gangen greide jeg bare noen få trekk. Inn igjen. Snudde testen.

Klart og tydelig kryss.

Jeg var jo gravid jo!