Tankespinn

Jeg er jo bokmålsjente til gangs. Nynorsk ble introdusert på ungdomsskolen, om jeg ikke husker feil. Og jeg hatet det. Jeg hatet tekstene vi leste, de var kjedelige. Jeg hatet å måtte bruke tid på å tenke gramatikk, og at jeg måtte tenke mer på det, enn å bruke fantasien da jeg skrev stil. Og ordboka da, “spynorskordboka”, gul og fæl. Jeg ble aldri venner med den ordboka. Jeg ble aldri venner med nynorsk som skriftsmål heller. Eller å lese det. Jeg gadd ikke, for de tekstene jeg fant, var ingenting for meg.
Og sånn var det, i mange år. Jeg fikk helt hetta hver gang vi måtte skrive nynorsk på skolen, og skrapte bare samme noe, en blanding av nynorsk, svensk og trøndersk. Jeg fikk selvsagt strykkarakter, gang på gang.

Men årene gikk, og jeg ble eldre. Og i fjor skulle jeg ta opp norsk. Og måtte ha nynorsk skriftlig. Jeg utsatte og utsatte å skrive nynorsk, og endte opp med at jeg satt høygravid på eksamen og ikke hadde skrevet et ord nynorsk tre dager før eksamen. Da var gode råd dyre.
Heldigvis kjenner jeg Avil. Avil skriver nynorsk. Nydelig nynorsk i bloggen sin. Jeg leste og leste. Og jeg tror hun sa noe om at “lat som du hører meg snakker, så har du nynorsken” Jeg hadde selvsagt glemt hvordan Avil snakker, men tanken var jo god.

Så jeg troppet opp på eksamen. Med den gamle gule forhatte ordboka i veska, en halvliter vann og en baby i magen som lekte boksehelt. Men eksamen skulle jeg ta.
Jeg har glemt hva jeg skrev om. Men jeg greide det. Jeg skrev nynorsk. Ordene fløt faktisk. Og de som ikke fløt, satte jeg inn som bokmål, og brukte den forhatte ordboka etterpå. Den ordboka som faktisk var ganske fin.
Og resultatet? Jeg fikk to karakterer bedre på nynorsk enn på bokmål! Ufattelig.

Nå som jeg etterhvert kommer til å lese høyt for Benjamin, kommer jeg til å kjøpe nynorske bøker. Så han får det inn fra han er liten. Så nynorsk ikke er noe rart, vanskelig noe, som dukker opp når han har gått noen år på skolen. Så nynorsk er noe han synes er fint.

Nå leser jeg nynorsk uten problemer. Jeg kommer nok aldri til å skrive nynorsk, til det er prestasjonsangsten altfor stor. Akkurat som i engelsk.

Men jeg har bevist for meg selv at nynorsk faktisk ikke er så ille som jeg trodde som 14 åring.