Tankespinn

Jeg elsker jo bøker. Jeg har alltid elsket bøker.
Som 9-10 åring var jeg medlem i TL-klubben. Jada, den klubben med den grønne kladden, vet dere. Og alle de ungpikebøkene. Barnevaktklubben og sånn. Det kom to bøker 1 gang i mnd. Jeg ventet og ventet på bøkene, og dagen etter at de kom, var begge lest. Også satt jeg der da, og ventet igjen. I mellomtiden gikk jeg på skolebiblioteket. Som ikke akkurat var verdens største på barneskolen vår. Jeg tror jeg har lest de fleste bøkene som var der den gangen. Hvis man ser bort fra typiske guttebøker. Resten ble slukt med like stor glede. Roboten Mathilda, bøkene om Helen Keller, Pollyanna-bøkene, Ina-bøkene, og det meste andre jeg kom over.
Jeg har lest og lest og lest.

Nå ligger flere bøker og venter på meg. Den nyeste Harry Potter boka ligger på nattbordet, jeg har lest 3 kapittel, tror jeg. Nå kommer den heldigvis snart på norsk. Den siste til Liza Marklund, Livstid ligger også på nattbordet. Halve er lest, jeg prøver å lese hver kveld, men sovner før jeg kommer igang. (Ny opplevelse for meg, jeg er vant til å kunne ligge halve natta og lese, uten problemer) Også er det den siste til Stieg Larsson. I sommer bestilte jeg den på svensk. Jeg leste 3 sider tror jeg, så havnet jeg på føden, og det var den boka. Nå er den jo kommet på norsk. Så da er det håp.

Digibok er visst den nye nå. Jeg ser mulighetene. Kanskje jeg nå endelig skal få lest de bøkene jeg venter på?

Det er snart jul, påstår de. Ettersom jeg er druknet i baby, babyutstyr, babysnakk og alt annet som følger med en slik liten tass, ser jeg min egen begrensning i år. Jeg kan bare glemme å tusle rundt i timesvis i butikker og kose meg og se meg rundt. Realiteten hadde vært en svett mamma, sur baby og null julegaver.

Så jeg lot mormora ta mating og et bleieskift og satte meg ned med visa’n og nettet. Og vips, så er nesten alle julegaver i hus. Og jeg tror de er litt gjennomtenkte også. Så ingen slips og underbukser, som ofte blir nødløsningen når man svett løper rundt rett før jul. Måtte jeg bare huske å kjøpe gavepapir.

Jeg har prøvd dette et år før. Kjøpe gaver i god tid. Resultatet er at jeg satt dagen før lillejulaften og pakket inn i en rasende fart, og prøvde å huske hvem jeg hadde kjøpt hva til.
Denne gangen har jeg iallefall lagd liste.