Tankespinn

Jeg elsker jo bøker. Jeg har alltid elsket bøker.
Som 9-10 åring var jeg medlem i TL-klubben. Jada, den klubben med den grønne kladden, vet dere. Og alle de ungpikebøkene. Barnevaktklubben og sånn. Det kom to bøker 1 gang i mnd. Jeg ventet og ventet på bøkene, og dagen etter at de kom, var begge lest. Også satt jeg der da, og ventet igjen. I mellomtiden gikk jeg på skolebiblioteket. Som ikke akkurat var verdens største på barneskolen vår. Jeg tror jeg har lest de fleste bøkene som var der den gangen. Hvis man ser bort fra typiske guttebøker. Resten ble slukt med like stor glede. Roboten Mathilda, bøkene om Helen Keller, Pollyanna-bøkene, Ina-bøkene, og det meste andre jeg kom over.
Jeg har lest og lest og lest.

Nå ligger flere bøker og venter på meg. Den nyeste Harry Potter boka ligger på nattbordet, jeg har lest 3 kapittel, tror jeg. Nå kommer den heldigvis snart på norsk. Den siste til Liza Marklund, Livstid ligger også på nattbordet. Halve er lest, jeg prøver å lese hver kveld, men sovner før jeg kommer igang. (Ny opplevelse for meg, jeg er vant til å kunne ligge halve natta og lese, uten problemer) Også er det den siste til Stieg Larsson. I sommer bestilte jeg den på svensk. Jeg leste 3 sider tror jeg, så havnet jeg på føden, og det var den boka. Nå er den jo kommet på norsk. Så da er det håp.

Digibok er visst den nye nå. Jeg ser mulighetene. Kanskje jeg nå endelig skal få lest de bøkene jeg venter på?