Tankespinn

(Jeg må benytte sjansen til å skrive i en rasende fart mens turbo faktisk er rolig. Derfor muligens litt kort og i stikkordsform)

Men gamle damer. Jeg satt på utecafe i Trondheim i dag. Bølla sov, og jeg skulle lese “Bitre Blomster” av Gunnar Staalelsen. Kan forresten noen fortelle meg om den er utgitt før, og om jeg har lest den? Har han skrevet den kun for film? Hva er greia liksom. Jeg trodde jeg hadde lest alle. Denne har jeg visst ikke lest.

Men gamle damer. På bordet av siden av meg satte det seg etterhvert to eldre damer. Type 70+, I think. Og pratet. Og pratet. Og skeiet ut med en kaffekopp, som de sa. Og pratet om ei som “fikk den hun ville ha” for 50 år siden. Og han var visst ikke så bra som hun trodde, gitt. For han var en “slabbedask” som de så pent sa. Og de snakket om rødvin. Det var for dyrt nå. Og om ungjenter som kledde seg “tarvelig”

Jeg fikk lest lite, dessverre. Og har glemt det meste de snakket om.
Men underholdende, var det. Jeg fikk lyst til å stille spørsmål. Mange spørsmål. Høre om livene deres. Hva de har opplevd. Hvem de har kjent. Hva de har opplevd.
De hadde nok hatt utrolig mye å fortelle meg gitt.

Bloggen er ikke død. Jeg er ikke borte. Men det har vært så stille her at jeg ikke helt lenger vet hva jeg vil bruke denne bloggen til.

Jeg prøvde å starte en ny, men nei. Det funket ikke. Kanskje jeg skal prøve oppussing av layout?

Dagene forsvinner jo i en rasende fart, Benjamin vokser og blir stor, og utvider horisonten sin fra dag til dag.

Jeg leser fortsatt blogger. Mange blogger. Og tenker ofte at “åh, jeg savner å blogge om andre ting en baby” Men så blir det med det, fordi at jeg ikke helt kjenner igjen min egen blogg. For det er så lenge siden.

Det er andre søndag i advent. Snart jul. Jeg synes ikke det er lenge siden sist jul. Jula i fjor var utrolig spesiell. Jeg var gravid, helt, helt nygravid. Jeg kjente små sommerfugelvinger i magen og var trøtt og uggen.
I år blir julen enda mer spesiell. Det er en mindre i familien, han døde i mars. Snart har vi gått gjennom en hel årssyklus uten svigerfar.
Men det er også en mer i familien. Den bittelitte sommerfuglen som var i magen min i fjor jul, er i jula en stor, sterk, aktiv gutt på 6 mnd. Som overtar hele familen, som sørger for å være familiens midtpunkt, til enhver tid.
Jula i år blir spesiell.
Jula i år blir nok den beste. Selv om den også blir trist.

Det er snart jul, påstår de. Ettersom jeg er druknet i baby, babyutstyr, babysnakk og alt annet som følger med en slik liten tass, ser jeg min egen begrensning i år. Jeg kan bare glemme å tusle rundt i timesvis i butikker og kose meg og se meg rundt. Realiteten hadde vært en svett mamma, sur baby og null julegaver.

Så jeg lot mormora ta mating og et bleieskift og satte meg ned med visa’n og nettet. Og vips, så er nesten alle julegaver i hus. Og jeg tror de er litt gjennomtenkte også. Så ingen slips og underbukser, som ofte blir nødløsningen når man svett løper rundt rett før jul. Måtte jeg bare huske å kjøpe gavepapir.

Jeg har prøvd dette et år før. Kjøpe gaver i god tid. Resultatet er at jeg satt dagen før lillejulaften og pakket inn i en rasende fart, og prøvde å huske hvem jeg hadde kjøpt hva til.
Denne gangen har jeg iallefall lagd liste.

19 juni klokka 17.51 kom Benjamin til verden med keisersnitt.

Han var 53 cm lang, 4222 tung og 38,5 rundt hodet.
En skikkelig kar, med andre ord.

Det ble en lang og tøff fødsel - som endte slik jeg absolutt ikke ville - med keisersnitt.
Det ble også noen tøffe dager på barsel, der jeg ble ganske dårlig.

Men nå i dag kom vi endelig hjem, og har fått prøvd oss på livet sammen.
Og dette lover veldig, veldig bra!

Her er han helt, helt ny.

Jeg prøver som vanlig å finne den ideele ett eller annet programmet for å bruke til alt. Og enda litt til. 

Og jeg tror jo gang på gang at jeg har funnet det. Og det også denne gangen? Tja, hvem vet. 

Men iallefall. Vi får se da. Om jeg får blogget herfra.

Jeg fant en link der man kunne merke av landene man hadde vært i, og få opp kart.

Her er resultatet.

create your own visited countries map
or vertaling Duits Nederlands

Også på verandaen.

Det er en tujating, i den turkise baljen er det gressløk, persille og en tomatplante, og i den rosa er det jordbærplanter. Og i den lile hvite, en solsikke. Er spent på om den blir høy eller ikke!

Nå har en idiotisk mann igjen sagt at det er kvinner som “legger opp” til voldtekt og overgrep.

Det må da for guds skyld gå ann å bruke hjernen sin, ikke sant?

Jeg orker ikke prøve å skrive riktig eller smart eller noe som helst.

Til det er uttalelsen bare for idioktisk dum!

Jeg vil gå hvor jeg vil, når jeg vil, hvordan jeg vil, med hva jeg vil, uten at man kan påstå at jeg “ber” om å bli voldtatt.

Jeg har havnet i blogg-fella igjen. Den fella der man ikke vet hva man skal poste, fordi at man ikke har tid til å følge med hva som skjer i verden. Der man vet at man har bare 3-4 minutter på seg med oppdatering, før man må løpe videre.

For her skjer det lite. Dagene går med til skole, skole, sove, skole, ut i sola, opp i trærne (hahaha), skole og stress og eksamensnerver og alt.

Og jeg er helt lost når det gjelder ting som foregår rundt meg. Min verden er kjelleren på skolen.