Tankespinn

Mange har hatt nedtelling i signaturen sin på SM ganske lenge. Fra 40 dager igjen til termin. Jeg har ikke hatt det, enda iallefall. Mest fordi at jeg vet at antall dager igjen til termin minus fjorten dager er lik antall dager igjen til siste eksamen. Og det gir meg en smuuuuule stressfølelse, kan man si.

Men iallefall. I dag. 31 dager igjen til termin.
Jeg er med på oppropslista inne på snartmamma.
Jeg trodde at jeg aldri, aldri skulle komme så langt. Og det har vært så lenge til. Men nå nærmer det seg, med stormskritt.

På verandaen henger det en vask med lånte babyklær til tørk. I leikegrinda står en balje med babyklær som etterhvert skal få komme på plass i kommoden. Jeg har begynt å småpakke bagen til føden. (Det er det ja, når man iallefall har funnet frem bagen, og hivd opp såpe og sånt som man har kjøpt ekstra?)
Men samtidig så virker det hele så utrolig lenge til. 1 månede. 31 dager. Det er jo en eeeeevighet.
Men det er ikke så lenge siden 23 april. Men leeenge til 23 juni.

I morgen er det time hos jordmor gijen. Sannsynligvis siste time hos henne, ettersom jeg forsto det slik at hun går ut i ferie eller noe. Orker ikke begynne med helt ny jordmor, så kommer til å gå til legen de siste gangene. Like greit. Akupunktur også igjen i morgen. Hvorfor i all verden har jeg ikke prøvd det før?! I natt har jeg ikke våknet av halsbrann en eneste gang. Det er første gang siden desember!!!! Oh lykke.

Jeg er fortsatt dønn forkjølet, og har tilbragt mesteparten av tiden i senga. Dette går veldig utover forbredelsene mine til de to norsk eksamene til uka. Men vi får krysse fingrene og håpe at det går bra allikevell.

Jeg har aldri prøvd akupunktur før. Jeg har tenkt det mange, mange ganger, men aldri rotet meg til å bestille time. I går fikk jeg endelig gjort det, og i dag var jeg på den første timen.
Jeg var selvsagt kjempestressa når jeg kom dit, som jeg alltid er på slike steder, men jeg tror nok at det hadde en funksjon på meg. Jeg var iallefall kjempetrøtt da jeg gikk derfra.
Hun satte nåler for halsbrann, for kramper i beina og for bekkenløsningen. I neste uke skulle hun starte med litt modningsakupunktur. Spennende!

Smula har vært supersnill, og sydd Mei Tai til meg!

Er den ikke nydelig?!

Gleder meg til å se den i RL!

Etter at jeg mer eller mindre sov bort dagen i går, så fikk jeg gjort litt i går ettermiddag, og i dag. Så nå er flesteparten av babyklærne vasket opp ,og ligger klare til å bli puttet i kommoden sin, sånn etterhvert.

Vogna står også oppredd, med det fine teppet jeg fikk at Note.

Etter å ha grudd meg i ganske lenge, skred jeg til verket i går, og fikk lanolisert ullbuksene jeg har strikket. Det var jo ikke så veldig vanskelig jo! Litt imponert over meg selv, kan man si.

Her er magebilde som er tatt 35+0, på 17 mai.

Jeg har de siste ukene fått erfare at nå bestemmer jeg absolutt ingenting over min egen mage. Det er noen andre som regjerer og bor der inne, og som gir blanke i om mamman kanskje trenger konsentrasjonen sin til andre ting.
Som i går, under eksamen. Da bestemte han seg for å holde en skikkelig turnøvelse. Og når hele magen bulker på seg, så er det utrolig vanskelig å konsentrere seg om Romerrikets fall. For å si det mildt.

Gårsdagen ble også brukt til å få nye trådkurver inn i skapene, så nå er det masse skap og skuffeplass til Bølla kommer ut. Veldig deilig å få litt system og orden i rotet, og muligens finne igjen noe når vi leter..

Note har heklet noen nydelige tepper til meg og Bølla. Jeg skal få tatt bilder en dag. Nå begynner det meste å være i hus her, og klart.

Fra og med i morgen regnes jeg visst for å være høygravid.
Da har jeg 40 dager igjen til termin. Tiden flyr!

Jeg tok nye magebilder i dag, her er dagens sammen med det som er tatt i uke 31. Jøss, sier jeg bare.

Jeg tror man kan påstå at det har skjedd noe de siste ukene?

Stakkars KrF er i sjokk. Grunnen? Jo, at noen kan foreslå en kjønnsnøytral ekteskapslov, og at noen i det hele tatt kan tenke tanken på at homofile og lesbiske kan oppdra barn. Ja, slik tolket jeg det iallefall.
Og hvis det virkelig ikke skal mer til for å sjokkere dem, så synes jeg litt synd på dem.
Muligens på tide å innse at det kommer til å komme mange sjokk i fremtiden?

I Aftenposten i dag kan man lese at det i løpet av mai skal sendes ut nytt forslag til ekteskapslov.
Det gjør at homofile kan gifte seg, gifte homofile kan adoptere barn sammen (noe som dessverre begrenser seg selv, pga giverlandene sine restriksjoner), lesbiske gifte får hjelp til assistert befruktning i Norge, og reglene i om fødselspermisjon osv blir forandret.
En annen stor forandring er at barn som blir født inn i partnerskap/ekteskap får den andre parten som foreldre automatisk, og ikke trenger og adopteres.

Det kan enda ta lang tid før dette går gjennom, men at det er igang er en stor begynnelse.

I dag hadde jeg min “vanlige” kontroll.
CTG var helt fin. Ikke en eneste kynner mens jeg satt der!

Så satt vi og ventet i all evighet på å komme inn til legen. Men det gjorde ingenting, for for en lege! Jeg er så fornøyd og glad.
Hun tok seg gooood tid på UL, målte her og der og sjekket og forklarte og viste oss. Han begynner å bli stor, den lille!

Hun trodde han kunne bli ca 4200 når han ble født. Men både mage og hode var stort, så han er bare stor, i seg selv liksom.

Urinen min er helt fin. Blodtrykk er fint, ettersom det er har stablisert seg. Blodprøvene fra lørdag var fine. Alt er i skjønneste orden.
Det er så deilig å ikke være sykeliggjort lenger!
Vekt og sånn var hun ikke noe bekymret for, både jeg og Bølla har det fint.

Jeg skal tilbake om 3 uker. Litt for å sjekke vekst, men mest for å sjekke hvordan denne luringen EGENTLIG har planer om å ligge. I dag lå han i et snålt tverrleie, og hun var litt usikker på hvordan han ville “bikke rundt” etterhvert.

Så jeg spurte jeg da, om hvis han lå i seteleie, hva skjedde da. Da blir det keisersnitt ca 1 uke før termin. Jeg vil ikke ha keisersnitt, så han får værsego og snu seg rundt!! Basta bom.

Men alt i alt er jeg veldig, veldig fornøyd med kontrollen. Det er deilig å endelig få komme til en lege som svarer skikkelig på det man spør om.

Bloggen har blitt litt nedprioritert de siste ukene. Eksamen har helt tatt over.
Men nå må jeg nesten oppdatere litt.

Torsdag kveld begynte jeg å føle meg uvel. Jeg trodde det var pga den oreokaken jeg spiste, og regnet med at fredagen skulle bli bedre. Men nei, den ble verre. Jeg var kvalm, svimmel, svettet, kaldsvettet, hadde hodepine osv. Jeg regnet med at jeg var trøtt og sliten, men søvn hjalp liksom ikke. Lørdag forsatte som vanlig, og når jeg ikke var bedre etter å ha ligget endel timer på dagen, så ringte jeg føden. De ville ha meg inn for en sjekk.

Møtte opp på fødeavdelingen der jeg skal føde, møtte en koslig jordmor. Ble sendt inn på mottakelsesrom, hvor vi ble sittende og vente. Ble etter litt flyttet ned på Føde A, ettersom det var litt fult på Føde B. Da havnet vi faktisk på en fødestue. (Veldig greit å få sett hvordan det så ut der. Ble litt mindre skremmende da)
Ny jordmor, som skulle ta CTG. Hun måtte stå og holde den hjertelyd dingsen, ettersom Bølla ikke var helt sammarbeidsvillig. Etter en stund så hun seg fornøyd, og tok blodtrykk. Det var som det har vært, 147/74. Urinprøven var også fint. Så egentlig tenkte jeg her at jaja, alt i orden. Nå får jeg hjem!
Men så tok hun tempraturen, og jeg hadde 37,8 i feber. Det er endel til meg å være. Målte på nytt, 37,4 denne gangen. Fortsatt høyt til meg.
Lege ville ha ny CTG, uten at jeg forsto hvorfor. Så stakkars Lise ble sittende i 20 minutter å holde på den dingsen som registerer hjertelyd. Etterhvert begynte Bølla og sparke rett i den dingsen som registrerer livmoraktivitet. På de 20 minuttene jeg lå der, hadde jeg 6-8 kynnere. Så det var jo endel.

Inn til lege. Hun tok ultralyd, og alt så bra ut. Hun målte det som kunne måles, og Bølla har det iallefall bra der inne. Hun tok også innvendig UL for å sjekke om jeg hadde åpning, ettersom jeg har hatt litt murringer i korsryggen osv, og pga kynnerne mine. Legen var usikker på hva hun så, og måtte ringe etter ny lege. Han kom og målte, og alt så fint ut. Ingen åpning, men “hakk” på toppen? *litt usikker der* Den nye legen sa iallefall noe om “ikke jobbe, være i ro” og noe jeg ikke fikk med meg i det han løp ut av døra. Jeg får høre mer med de på mandag.

Så tok de noen liter blod og vi dro hjem.
Ringte nå i dag for å høre om blodprøvene, og alt så fint ut.

Så alt er fint inne i magen, selv om jeg ikke er helt i form. Våknet med røde roser i kinnene i morges, så har nok feber enda. Hadde jeg bare skjønt hvorfor.

Men nå kan jeg iallefall puste og slappe av, og skal inn på sjekk igjen i morgen. Det var visst ikke snakk om å utsette den timen gitt.

Nå i ettertid ser jeg at den uka som har gått muligens ble litt for heftig for meg, og at jeg bør ta det litt med ro fremover.

….

Jeg slenger med magebilde fra 31+0.