Tankespinn

Så begynner det å nærme seg da. Eksamen.

Første er 14 mai. Eldre historie. Det faget som jeg har aller, aller minst kontroll over.
Jeg har testeksamen neste uke. Det betyr at jeg har 7 dager å lese på, hvis jeg leser i helgen.
Jeg har 5 temaer. Romerriket, føydalismen, de store oppdagelsene, renessansen/reformasjonen og den industrielle revolusjon.

Den industrielle revolusjon har jeg ganske god greie på, tror jeg. Så inntil videre så stryker jeg den fra lista. Jeg har jo skrevet om den her også.

Resten er det litt så som så med.
Så da har jeg 4 temaer. 7 dager.
Noen trenger jeg nok litt mer tid på, er jeg redd.

Jeg begynner i morgen. Med romerriket.

Impen inspirerte meg til å iallefall komme litt igang, gitt.

Jeg sitter her og prøver å gjøre noen oppgaver i nyere historie. Den ene er “Drøft likheter og ulikheter ved industraliseringen i Norge og verden i perioden 1850-1900″
Jeg står helt fast.

Det er så klart i hodet mitt, men å få det ned på papiret, på en fornuftig måte er slettes ikke enkelt.

Industraliseringen startet jo i England, først. Så Norge kom jo etter på bølge 2, og det noen år etterpå. Derfor lå jo Norge hele tiden litt etter. Her i Norge ble damskip veldig viktige, og ikke minst hurtigruta etterhvert. Men den kom kanskje litt senere?

Norge var et bondesamfunn på 1800-tallet, og de fleste bodde på, eller drev gård. Eldste sønn tok alltid over, og resten giftet seg gjerne med noen som hadde en gård. Eller de ble husmenn. Eller drev små småbruk. Noen var prester, lærere, drev butikker, var slaktere osv. Men det meste dreide seg om primærnæringen.
Når den industriele revolusjonen kom så ble mennesker litt overflødige på gårdene, ettersom maskiner tok over endel av jobben, og gjorde den både kjappere og bedre. Dermed trengte ikke hele familier å være tilknyttet gårdene lenger.
Da måtte noen flytte. Og det ble gjerne til at de flyttet inn til byene, der det var fabrikker, og muligheter til jobb. Man bodde på små rom i bygårder, og på kort sikt ble det verre. Før det etterhvert ble bedre.

Det var stor befolkningsvekst. Flere barn levde opp, og man levde etterhvert lenger. Det ble bedre og mer variert kosthold, flere medisiner osv.

Men ute i verden?
Det var vel mye det samme, men i litt større målestokk?

Ugh.
Jeg er glad dette er et muntlig fag, for dette greier jeg ikke helt å få ned på papiret, føler jeg.

I dag måtte jeg kaste inn håndkleet, og bite i det sure eple. Og innse det at jeg er ingen superkvinne, uansett hvor gjerne jeg vil. Når jeg innså det? Når jeg sto grinene på badet fordi at jeg ikke fikk bøyd meg å ta opp sminken min som jeg mistet i gulvet. Jeg innså det nok en gang da jeg ikke helt forsto hvordan jeg skulle gå fra Bagel og Juice, og inn på skolen. Og det er ikke langt.
Så jeg snakket med rådgiverne, og jeg har bestemt meg for å ta det ene faget mitt skure og gå litt. Ettersom jeg har all verden å ta igjen der. Og jeg kommer uansett til å få en elendig karakter. Virkelig elendig.

Så da kan jeg bruke tiden min på norsken.
Når det gjelder nyere og eldre historie, så ser jeg på det som pice of cake. No problems liksom. Så nå venter jeg på mail fra J.Ø, om tekstene vi skal kunne analysere.
I dag var det Naken av Tarjei Vesaas. Jeg likte novellen. Og tok visst fort hva det handlet om. Men hallo, sette meg til å lese om døende babyer, nå? Nuvel.

Min egen baby, driver med noen rare turnøvelser i magen. Og det jeg lenge har tolket som hikking er nok ikke hikking, har jeg etterhvert innsett. Det er vel mer spark, eller noe annet. Det er blitt mindre krafsing, og mer dunking.

Og mandag morgen, drøm?
Jeg vet ikke.
Men det er iallefall mandag. Og det er på en måte litt ok.

Hver dag går man på jobb med den tanken at i dag skal jeg jammen meg gjøre alt etter boka. De eldre, demente damene og mennene trenger omsorg. De trenger mat, drikke, de må dusje og de må hvile middag. Og gjerne ha en givende samtale eller to.

Med det i tankene braser man inn på rommet til Herr. Olsen, sier med kvitrende stemme “God morgen, god morgen, har vi sovet godt i natt?” En ting er at hadde noen brast inn på rommet mitt slikt tidlig en morgen mens jeg drømte om alt det fine jeg gjorde som ungdom, hadde jeg virkelig ikke vært blid. Men neida, her skal man være positiv. Man kvitrer videre, åpner gardiner og slipper inn sollys. Se så fin vær det er i dag, Herr.Olsen. Og i dag er det onsdag ditt og datt og du er på Vår Frues gamlehjem for snille gamle mennesker som ikke greier seg selv. Og slik fortsetter man. Kvitre, kvitre. Opp med seg, på med klær, pusse tenner og barbere. Om Herr.Olsen protesterer og mener at det er bare tøys, så kvitrer man videre og gir beskjed om at her i huset vasker vi oss på morgenen. Ferdig med det. Og Herr.Olsen blir føyset ut i stua. Nå er det frokost. Ost og brød, melk og kaffe. Dag ut og dag inn. To tørre skiver, muligens med en agurkskive på, hvis kjøkkenet har vært i godt humør dagen før, og sendt ned litt ekstra mat.

Og se, her er medisinene. Se her, Herr.Olsen, dette er så bra for deg, vi blander med litt syltetøy vi, så du ikke får protestere. Nam nam, og nå er Herr.Olsen rolig resten av dagen.

Med å sitte i fred? Å nei. Her skal det sosialiserers, kommuniseres, trenes og det er ikke måte på. Ut i sola, i den fine hagen vår. At hagen består av noen steinheller, en brunsvidd plen og et gammel epletre snakker vi ikke høyt om. Frisk luft er viktig, må vite. Og når man sitter der ute må man gjerne prate med en kvitrende pleier om gamle dager. Hva jobbet du med? Hvordan var barna dine? Hva likte du å gjøre som barn? Og ikke snakk om at man ikke vil. Her skal det prates. Enten man vil eller ikke. Og å prate om fortid er bra. Slik holder man fokus på dagen i dag.

Så er det middag. Fiskesuppe og tørr torsk. Liker ikke fisk? Oh nei du. Her spiser man det man får servert, se det er sååå godt, Herr.Olsen. På med forkle – man må ikke søle på den rene skjorten, vet du. Også. Spist. Dessert? En halv banan. Se så, spist. Det er bra for deg. Og i bananen putter vi inn ettermiddagsmedisin. For vi kan jo ikke ha noe av at Herr.Olsen blir urolig.

Og før man vet ordet av det, er det middagshvil. Hopp i seng. Ingen protester nå. Klokka er halv tre, det er straks vaktskifte og man har ikke personalrom, så rapport må foregå i stua. Og da bør folk sove. Sov godt, drøm søtt, ser deg i morgen.
To timer senere kommer en ny kvitrende frøken inn på rommet. Sovet godt, kjære du? Og nå har du vel lyst på kaffe, kan jeg tenke meg? Tørr fyrstekake har vi også i dag. Opp med seg, en tur på dostol og ut i stua med seg. Og hvis man gjerne vil ligge en times tid til, så kan man bare glemme det. For hva hvis det kommer besøk, og Herr.Olsen ligger enda? Da blir det nok en diskusjon om gamle som ikke får komme opp om morgenen. For her er man i harnisk over gamle mennesker som stues bort og ligger hele dagen. Og man glemmer vel å spørre om det kanskje er slik at de gjerne vil ligeg hele dagen.
Avis skal også leses. Se, her er Aftenposten, les i vei.

Og så går ettermiddagen. Kaken blir mest smulet opp og liggende i fanget, og kaffen blir kald i koppen, mens to frøkener tripper rundt og kvitrer til krampa tar dem.
Her skal alle være fornøyde. Den som ikke vil, den skal. Og den som vil, skal jammen meg den også. Koste hva det koste vil. Og er Herr.Olsen riktig heldig, så kommer datteren på besøk. En rolig dame i 40 årene, som har konstant dårlig samvittighet over far som er på gamlehjem. Så da sitter man der da, i en liten time og egentlig bare ser på hverandre, mens Herr.Olsen smuler kaken sin og søler kaffe på forklet. For man har forkle på, så slipper pårørende å se en skitten skjorte. For forkle er jo meget, meget bedre. Og Herr.Olsen, ikke klag nå. Husk at det er folk her som ikke har noen datter som kan besøke dem, eller en datter eller sønn som faktisk ikke gidder, og lar mor eller far sitte der, dag ut og dag inn, mens de harmdirrende ringer til avdelingssykepleier og gir beskjed om at nå må det jammen meg bli slutt sjokoladekjøping, for 100 kr i uka på sjokolade, dette er jammen meg for dyrt, og tenk på arven min!

Kveldsmat. Nok engang tørre brødskiver, men i dag er du jammen meg heldig, Herr.Olsen. For i dag har vi fått salami. Tenke seg til, kjøttpålegg. Det er jo noe man kun får til jul og 17 mai!
Kveldsmaten foregår uten noen store kriser, hvis vi ser bort fra melkeglasset pleier Eva fikk i ansiktet, og de tre brødskivene vi neste dag fant under putene i sofaen. Men slikt må man regne med. På med nyheter, først på TV2, så NRK. Her skal det sees nyheter, det er viktig sier de som forstår seg på det. Gjennom nyhetene får man minnet de gamle på hvilken dag det er, og hva som foregår i verden nå i 2006. For vi må for all del unngå at de dveler for mye ved fortiden. Et paradoks, kan man nok si.

Og etter nyheter er det sengetid. Her er alle trøtte klokka halv åtte. Og er man ikke det, må man legge seg uansett. Målet er alle i seng før klokka ni. For man må jo få tid til en kaffekopp og en røyk før arbeidsdagen er over. Hopp i seng, takk for i dag og ser deg igjen i morgen, og jammen meg har vi hatt en fin dag, ikke sant? Kvitre kvitre.

Gud forby at jeg lever til jeg er 100. Jeg ser helst at jeg får en sprøyte når jeg runder 60 år, så jeg er garantert at jeg ikke havner ut for slike kvitrende damer som meg selv, som i et forsøk på å være hyggelig, arbeidssom, pedagogisk riktig og følge alle forskrifter fra forskjellige departement overkjører de stakkars gamle damene og herrene og kvitrer, kvitrer og kvitrer, når de kanskje aller, aller helst ville hatt en som kom stille og rolig inn på morgenen, og pent spurte om de ville stå opp. Og svarte man nei, så var det jammen meg i orden det også.

Men her skal alle fikses over samme lest, her har man 2 timer på seg, også skal 10 stykker være oppe, her har man damer og herrer som protesterer vilt på den behandlingen som blir gitt, pleiere som griner på vaskerommet over at alt blir bare helt feil.
For man vil jo bare det beste. Man vil jo bare gi omsorg.

Så man kvitrer seg gjennom dagene, med tårer i øynene.

Nå håper jeg bare at jeg ikke gjør noe ulovlig, som skriver inn diktet her.

Kvardag

Dei store stormane
har du attom deg.
Då spurde du ikkje
kvi du var til,
kvar du kom ifrå eller kvar du gjekk,
du berre var i stormen,
var i elden.
Men det gjeng an å leve
i kvardagen og,
den grå stille dagen,
setja potetor, raka lauv
og bera ris,
det er så mangt å tenkja på her i verdi,
eit manneliv strekk ikkje til.
Etter strævet kan du steikja flesk
og lesa kinesiske vers.
Gamle Laertes skar klunger
og grov om fikentrei,
og lot heltane slåst ved Troja.

—-

Jeg har hengt meg opp i Troja.
Og det å smugle inn noe.
Smugle galskap inn i hverdagen?
Hverdag inn i galskapen?

The Tyger

Tyger! Tyger! burning bright
In the forests of the night,
What immortal hand or eye
Could frame thy fearful symmetry?

In what distant deeps or skies
Burnt the fire of thine eyes?
On what wings dare he aspire?
What the hand dare seize the fire?

And what shoulder, and what art,
Could twist the sinews of thy heart,
And when thy heart began to beat,
What dread hand? and what dread feet?

What the hammer? what the chain?
In what furnace was thy brain?
What the anvil? what dread grasp
Dare its deadly terrors clasp?

When the stars threw down their spears,
And water’d heaven with their tears,
Did he smile his work to see?
Did he who made the Lamb make thee?

Tyger! Tyger! burning bright
In the forests of the night,
What immortal hand or eye,
Dare frame thy fearful symmetry?

Dette skal jeg kunne “utenatt” til tirsdag.
:angst:

Den industrielle revolusjonen kom i to bølger, den første kom fra 1750 og utover, og da i England og Frankrike. Etterhvert kom Tyskland, USA og Skandinavia etter, fra ca 1850 og utover.

Den startet i første omgang i landbruket, det ble mekanisert og maskinene erstattet mennesker. Følgene av det var at smågårdene ikke var lønnsomme lenger, så da ble det mer storgårder og gods. Landbruket ble kapitalkrevende, og det ble endel fattige landmenn. De hadde ikke penger til å kjøpe landstykkene sine, og endte opp som landarbeidere eller husmenn. Vi fikk ny og mer mat, pga skipstrafikk, samt at det ble med mer medisiner og vaksiner. Det gjorde at flere overlevde, og at barneflokkene levde opp. Dermed ble det befolkningsoverskudd på bygdene, og toll og flytteforbud mellom amtene ble opphevet.

I industrien ble det teknologiske nyvinninger. I tekstilindustrien i England fikk vi “The flying shuttle”, “Spinning Jenny” og Den mekaniske vevstolen.

Man fikk også økt energitilgang, i Norge i hovedsak fossekraft. Det ble nye transportsystemer, slik som jernbane og dampskip. Her i Norge ble hurtingruta veldig viktig. Nye kommunikasjonsmidler oppsto, ny industri, som jern og stål, samt hermetikk og cellulose.

Selvsagt hadde alt dette virkninger utover i historien.
Det ble fri handel mellom landene, økt konkuransse, samt masseproduksjon, som endte med fallende priser. (Noe som skulle ende med å være en bombe, i forhold til WW1).

Sosialt oppsto det klasseskiller (Overklasse, middelklasse og arbeiderklasse), familestrukturen ble ny, og det ble en ny type barnearbeid - som etterhvert ble forbud, fra ca 1850 hadde man ti timers arbeidsdag, og færre barn ble født. Man bodde trangt, og det var så som så med hygiene.

På kort sikt gjorde alt dette at mange fikk dårligere kår, men på lang sikt, så fikk alle det bedre.

I politikken oppsto det ideologier, slik som konservatisme i overklassen, i middelklassen liberalisme og sosialdarwismen som etterhvert førte til sosial liberalismen. I arbeiderklassen var det sosialismen som var viktig.

Det første til at endel partier ble startet opp i Norge Høyre i 1884, som en reaksjon på at Venstre ble opprettet av middelklassen. Arbeiderklassen fikk AP i 1887, og etterhvert kom partier som SV og KRF. FRP var sist ute i 1973.

Det ble opprettet fagforeninger, og det ble en kamp for allminnelig stemmerett etterhvert.

Så den industrielle revulusjonen var veldig viktig, og førte etterhvert til imperalismen.

Fortsettelse følger..

Jeg hører Odd Nordstoga og Frøken Frantzen. Jeg sitter enda i glassburet mitt, og ser at det er slettes ikke mange igjen på datarommet. Til og med endel av lærerkontorene er mørke nå. Jeg har 38 minutter igjen med batteri på Macen min. Og i et lite sekund trodde jeg at jeg hadde eldre historie på stell.
Men nei.
Det jeg har på stell i hodet mitt, det vil slettes ikke ut gjennom fingrene mine, og inn på maskinen. Snakk om utidige bokstaver. Montro om jeg gjør et nytt forsøk i morgen.
Etter en natt søvn. En hel natt.
For i kveld skal jeg faktisk huske magiske piller.
Så kanskje jeg slipper å drømme at jeg føder elefantunger, og at den ekle naboungen faktisk plutselig er mitt barn. (Gud, forby) Jeg tror faktisk svigermor plutselig ble et troll i natt også.
Og den helsikkes dyna mi er altfor varmt, og jeg endte opp med en sommerdyne uten trekk sånn i halv fem tiden i natt.
Kanskje greit å legge på trekk i kveld? Ja?

Jeg tror jeg gir opp jeg. Samler sammen sakene mine, og tusler over veien og setter meg på kaffebrenneriet en halvtime, til jeg blir hentet. Her er det iallefall ingen nytte i å sitte.
Eller jeg kan tusle inn på Steen og Strøm og bruke altfor mange penger på stæjs.
Nei.
Ikke i dag.
I morgen.

Jeg er jo liksom skolejente da. Påstår de.
Sånn akkurat nå sitter jeg i min lille glassbås, og lurer på om det er noen vits å bli rasende på engelsklæreren, eller om jeg bare skal la han være dust, og fortsette i min egen lille verden.
Men en ting er iallefall sikkert.
Neste gang han skal ha meg til å lese noe høyt i engelsk, vil jeg gjerne ha sett teksten først iallefall. Argh.

Noen ganger er skole litt fint. Sånn som nå. Nå skal jeg egentlig gjøre skolearbeid, i min lille glassbås. Men har man først tilgang til nett, så har man tilgang til nett. Så enkelt er det.

Jeg har en oppgave i eldre historie. Jeg skal skrive om demokratiet i Hellas, årsak og virkninger. Enten så er jeg stokk dum, eller så har læreren forklart det på en skrekkelig krøkkete måte. For jeg finner hverken hode eller hale på det demokratiet. Jeg vet jo hvordan det funket. Og det startet pga at aristokratene var redde for at tyrannene (som ikke er slik som tyrann nå i dag, de drepte og lemlestet ikke så mange, men de bestemte alt selv. Nemlig) skulle gjøre så de ikke hadde så mye makt mer. Så da opprettet de demokratiet, og delte makten inn i tre. Utøvende, dømmende og lovgivende. Og virkningene? Well, en god del av landene i verden er nå demokratiske.
Men kan det være SÅ enkelt?