Tankespinn

I dag er det en sak i dagbladet om en barnehage som har slakting på programmet i barnehagen i dag.

Flott, tenker jeg. Supert at barna får se hvor maten kommer fra. At kjøtt ikke er noe som blir laget på en fabrikk. At de vet hva dyrene gir oss, og hva vi har å være takknemmelige for.
Barna fikk ikke se selve slaktingen, men resten fikk de med seg. Og de fleste var fasinerte, og syntes det var spennende. Det hadde vært foreldremøte i forkant, og alle foreldrene fikk valget om deres barn skulle være med eller ikke.
Det er en gårdsbarnehage som hadde dette. Der barna har vært med å stelle dyrene, der de plukker egg hver dag og lærer mye av livet på gården. Og dette er absolutt også en stor del av livet på gården.

Hadde jeg, som Benjamins mor, fått spørsmål om Benjamin skulle være med på noe slikt, så hadde jeg sagt ja. Jeg kommer til å ha med meg Benjamin opp til venninne som har gård, så han kan få se og lære. Være med i fjøset, kanskje melke, plukke egg, være med å slippe ut kyrne om våren, osv osv.

Sigrun mener at dette er en sak for barnevernet. Jeg forstår ikke helt hvorfor. Barnevernet har nok mer viktige saker enn dette å undersøke. Foreldrene hadde samtykket til det, endel foreldre var med, barna var ikke med under slaktingen eller når det ble tappet blod.
Spennende, ekkelt og litt rart var det nok. Men jeg tror ikke det var traumatisk for noen av barna, eller at de kommer til å slite med dette senere.

Noen nevner at barna kan etterligne det, slik barn noen ganger gjør. Men jeg tviler på at en liten pode kommer til å slakte hamsteren sin, slik en kommentatør var redd for.

Nei, tommelen opp for at barna skal få lære slike ting. Være med. Føle seg viktige, og at de har bidratt til noe. Lage seg god mat, og lære sammenhenger.

Jeg var innom Huldreheim i dag, og så at hun hadde linket til et gammelt innlegg som Lin har skrevet. Og det oppsummerte noe jeg har tenkt litt på i det siste.
Internett uten sikkerhetsnett var også en god overskrift, synes jeg.

Ta en haug mødre. Ca 200 stykker, gjerne flere. Tilsett en enda større haug med unger. Store unger, små unger, nyfødte, rolige unger, urolige unger, under med kolikk, unger uten kolikk, syke unger, friske unger osv osv. Hiv inn et par bøker om barneoppdragelse, gjerne noen som er veldig forskjellige, som “Babyguiden” og Gro Nylander sine. Tilsett en liten dose ferber, litt andre søvnkurer, topp det hele med en haug sjokolader, økologisk mat, noen tøybleier og papirbleier.

Len deg tilbake, og nyt kaoset. For kaos blir det.

De med små unger er fornærmet på de med store unger. “Jasså, du mener at DU liksom VET så mye bedre enn meg, bare fordi at du har gjort dette før??”

De med urolige unger angriper de med rolige unger. “Jasså, du tror at DU er så mye BEDRE enn meg, bare fordi at din unge er rolig?”

Og sånn fortsetter det. Dag ut og dag inn. Om mat. Om bleier. Om bæring. Om søvn. Om lek. Om klær. Alle har en mening. Alle mener at de de gjør er best. Alle mener at det de andre gjør umulig kan være så bra som det de gjør.

Er det rart det er krig i verden?

I et par dager nå har jeg fulgt Avil’s kamp om å skaffe beinmargsdonor til venninnen sin, Synnøve.

Hun har skrevet innlegg om det her og det er altfor viktig til å ikke leses.
10 000 har allerede lest den, på fem dager. Og enda flere bør lese!

I avisene står dette:
Haugesunds avis
Bladet Sunnhordaland

Det er sendt mailer i alle retninger og veier, og jeg håper så inderlig at noen som passer med Synnøve melder seg.

Samtidig som dette er utrolig, utrolig trist og vondt, så varmer det litt. For det er så mange som engasjerer seg. Som hjelper til. Og budskapet blir spredd til å utrolig mange.

Internett er ikke bare negativt. Det kan være en fin ting også.

Avil tar ordene ut av fingrene på meg, og skriver om Ikkepedia mens jeg skriver om nye ekteskapslover.

Gullars!
Introen fra 1983.

Introen til Portveien 2.

Jon Blund!

Jeg kunne sittet i timesvis på Youtube og funnet videoer, kjenner jeg.

Når denne kom på TV, da var det jul da!

Jeg må bare innrømme det.
Jeg er hekta.

Men til gjengjeld har jeg “funnet igjen” endel folk.
Det er da positivt, ja?

Jeg lurer på hvor mange sider jeg har registert meg siden jeg startet å være aktiv på nett for en halv evighet siden.
Helt, helt i starten var det Sol sidene. Sol chat hette det vel. Der var jeg Simba. En gang i 96 eller 97 tror jeg. Jeg forsvant fort ut derfra, ramlet inn på IRC, og ble der i mange år. En stund var jeg vel på både Doktor Online og IRC. Det var liksom det jeg gjorde på nett.

Men det har vært roterommet, spraydate, Blink, Nettby og en drøss med ting som jeg nå ikke husker. Det har vært blogger og hjemmesider, mailinglister og newsgrupper. Og det er noe utrolig med folk jeg har møtt gjennom disse årene. Noen har jeg fortsatt kontakt med, noen har jeg mistet kontakten med. Noen dukker plutselig opp på steder jeg er nå.
Nettverden er egentlig ikke stor.

Nå er det www.facebook.com som er det store, påstås det. Jeg vurderte et halvt minutt og registrere meg. Men så kom jeg på, kanskje jeg bør være litt mer aktiv på gaysir først? Ettersom jeg faktisk er der nå. Eller muligens finne igjen profilen min på Blink? Og hva med nettby, der er jeg visst slettet.

Jeg tror muligens at jeg har nok med det jeg har, gitt.
Men man lærer aldri.

Men noe av dette, det må da være døgnfluer?

Ja, om voldtekt igjen.

Jeg fant dette på dagbladet.no nå i dag. Riksadvokaten har lagt ut en rapport denne uka, om hvordan voldtekssaker blir behandlet.

Flere ga uttrykk for en moralsk oppfatning av fornærmedes handlemåte i forkant av voldtekten, og som eksempel kan nevnes: «Pene piker gjør ikke sånt.» «En ordentlig jente blir ikke igjen slik» og «Den tøtta der visste hva hun gikk til.»

• Flere var skeptiske til fornærmedes festing og livsførsel.

• Flere ga uttrykk for forutinntatte holdninger, eksempelvis i form av sympati for tiltalte: «Synd å måtte dømme slike gutter», «- og så den kjekke gutten som får livet sitt ødelagt hvis han dømmes.»

Disse sitatene fikk meg til å se rødt. Og litt grønt i samme slengen.

Er det rart at jenter og kvinner ikke tør anmelde voldtekter? Når til og med juryen stiller spørsmålstegn ved moral og livsførsel? Ettersom mange voldtekter skjer av kjente, så blir det enda mer “hun visste hva hun gjorde”, “hun skulle gått hjem”. Javel. Og guttene har ikke ansvar?
Hvis jenter er så “dumme” at de drikker litt for mye, er det helt fritt frem for guttene?

Newsflash:
Kjekke gutter voldtar også.
Smarte jenter blir også voldtatt.

Og slutt å legg all skyld på jentene!!!

Når de som sitter og skal dømme i rettsaker, “tror” på disse mytene, så blir det helt feil:

«… foreligger det nok en mulighet for at negative og uriktige myter og fakta om voldtekt kan påvirke resultatet av straffesaken. Eksempler på disse myter eller oppfatninger kan være:

* Bare en viss type kvinner blir voldtektsofre - kvinner med høy moral blir ikke voldtatt

* Det er mange kvinner som anmelder voldtekter som ikke har funnet sted

* Voldtekter foretas av personer som ikke kejnner offeret

* Voldtekter utføres med mye vold og eventuelt våpen

* Voldtekten etterlater synlige spor i form av skader eller lignende

* Når en kvinne sier ‘nei’ til sex mener hun egentlig ‘ja’

* Prostituerte kan ikke bli voldtatt

* Menn voldtar ikke sine koner.»

Vi kommer ikke lenger, før slike myter blir begravd. For evig og alltid.

Avil og Beate sier mye klokt her.

Selv lever jeg litt i en boble for tiden, men husker at jeg tenkte at 1) Jeg håper at dette er sannheten, ettersom hun har sagt det på riksdekkende radio, og 2) Gud, det må være deilig for henne å endelig si det høyt.
Mulig hun valgte bittelitt feil fora, men man skal vel ikke slakte henne for det?

Mange lurer på hvorfor i all verden hun sier dette, så lenge etterpå.
Skam. Redsel.
Mye skam.
Og etterhvert, skam over at hun ikke har sagt noe.

Det er ikke alltid man har så mange veier å gå. Det står bommer og store steiner både her og der.
Og mange bryr seg kanskje ikke så hardt. “Du ble jo bare nesten voldtatt, det gikk jo bra, hva sutrer du etter”
“Du må ikke si det, tenk hva vennnene hans vil si!” “Foreldrene, hva vil foreldrene si” Osv.
Noen ganger er det enklest og holde kjeft.

Kanskje Aulie nå har vist noen unge jenter at man kan si i fra?
Selv om man får pes etterpå?

Men mest har jeg vondt i magen.
For også her er de flinke pikene de beste.
Ingen kan være flink pike, bestandig.

Jeg er ikke den som ser mest på TV, men jeg er gift med ei som gjør det. Og i går skulle hun gi Brita en sjanse. Madammen er ikke så begeistret for henne fra før, så jeg fant ut at når hun skulle se, så måtte jeg få med meg dette.

Men eh.

Dette var jo Ellen show.
Bare på norsk?

Det tenkte jeg de to første minuttene.

Også glemte jeg hele showet, og leste blogger istedet.

Jeg er slettes ingen god tv-titter.

Jeg tror jeg må se igjen neste mandag, i håp om at jeg får med meg mer enn to minutter.
Jeg fikk med meg en dansende hund?